ÅÅååå så peeen jeg er. Men nerm deg, og jeg slår etter deg med klør og frezzzer.
Mamma åstår at det er MIN feil at Marikåpe er sånn mot meg, bare fordi jeg slår først... hæ?og at hun blir litt redd når jeg kommer springende. jeg prøver jo bare å leke.
Vi er egentlig ganske gode venner nå altså, kan ligge sammen på bordet, eller på sofaen. Det er bare det at av å til så får jeg så lyst til å fange henne. Hun er ute å springer med Joakim, men jeg er jo bare inne (selv om mamma stadig vekk prøver å fryse oss ut av huset med å la døren stå oppe i en halvtime i håp om at jeg vil ut... jeg vill ikke det!! ta et hint da) og det blir jo fort litt kjedelig da. Så jeg syns Marikåpe kan fanges jeg






















